Juni 2023
Kort om Veøy
Veøy var et viktig sentrum på Nordvestlandet i middelalderen. Gode havner var en forutsetning for dette, noe Veøy hadde både i Nord og Sørvågen.
I 2006 ble det foretatt Arkeologiske undersøkelser i havneanlegget i Nordvågen hvor det ble registrert rester etter ti kraftige Furupæler som var bevart på grunn av blåleire i fjæra. Disse er datert til 1200-tallet da kjøpeostedet på Veøy var på sitt største
Veøy Kirke:
Veøy Kirke var i middelalderen hovedkirke for Romsdal. Kirka var bygd i stein, men de øvrige kirkene i distriktet var stavkirker av tre. Koret der alteret står, ble bygd rundt 1150. Deretter har arbeidet stoppet opp, og først rundt 1200 sto kirkebygget ferdig.
Den første kirka på Veøy ble trolig bygd allerede på 900-tallet, og vest for løa ligger to eldre kirkegårder med spor etter to mindre trekirker
Naustene i Bondevika:
I Bondevik så sto det to naust som var gravd litt inn i bakken. Det største naustet har vert 22-25 meter langt og 9-10 meter bredt.
Det ble funnet rester av jernfragmenter og trekull her i 1990 og dette kunne dateres til 950-1100 e.Kr.
Det største naustet kan ha huset et større viking-skip, et såkalt leidangskiip.